tirsdag, april 28, 2009

End Of The Road..

Not quite sure how to start this.. It's just so sad! Anyway this will be our last blog entry. Ever. And it's in english as a tribute to all the non-norwegian people we met (yes, believe it or not, we did make friends from other places.. like Sweden and stuff). Plus we haven't used norwegian in a while so it'll be better this way. Right now we're in Heathrow airport waiting for our last flight back to Oslo, and we can't really upload any pictures so it's going to be all text (yes, yes, boring. But bear with us tho, and if u don't just read the first and last paragraph, that's where all the good stuff is anyway).

So Hawaii was above and beyond all our expectations. We didn't really have any, but if we did it probably would have been anyway. As usual we didn't get much further than our first stop (Waikiki beach), because we just met too many nice people there. The hostel we stayed in was really great, and since it was our last stop on the trip we didn't really want to waste time looking for a new place when where we were was so much fun. We're sorry to report that despite all our plans for Hawaii we didnt really see much more than Waikiki, because we mostly spent all our days at the beach there.. Although we did rent a car one day and drove around the island, so you can't say we didn't try. Anyway our most important goal with Hawaii was to see a turtle, and we did see one that day so all in all we're very pleased with the outcome. We also got pulled over by the cops earlier that day, because it's illegal to litter on the streets, and as it turns out one of the guys in the back was eating sunflower seeds and throwing the empty shells out the window. So it was pretty much all on him (sorry, Neil). The cop just told him to stop and warned us that there was a fine for littering (but cmon, it's SEEDS, it's from the earth! It was probably good for the street..), so nothing really happened. Other than us getting a minor heart attack. But no worries.

Before and after Hawaii we also spent a night in LA, and we stayed in a hostel in Hollywood both nights so other than walk of fame and the hollywood sign we didn't really see much (yeah, yeah, we know, lazy people). Plus it was very cold, even for norwegian standards. But when we stopped there on the way to Hawaii we did get a glimpse of a movie premiere though. And we have to admit we felt pretty cool standing there with all the teenage girls screaming their heads off. There was a red carpet and everything, so pretty exciting for two nowegian girls..

So now the time has finally come to return back home. It's wierd because in some ways it feels like we left a lifetime ago, and in others it feels like just two weeks. It has without any doubt been worth all the blood, sweat and tears beforehand, and it's hard to imagine anything matching this. As far as what we've learned about how our futures look, I'm not quite sure. I mean, we probably did learn some things, but its hard to pin down exactly what. It was a great trip. The best trip. And even though it was just a couple of months, we experienced so much it could have been a whole year. And what we did realize, is that the world is just a teeny, tiny place. And that it's the people in it that makes it seem big. It's hard to imagine that you can travel to the other side of the planet and still find people you know you could be really good friends with, people that just fit. And just think of how many people there are in the world! Granted, they're probably not all as cool, but I'm sure there's a few left that could be worth meeting. Although I still really can't imagine them matching the ones we already met.. Anyway, it's been great. And we really want to thank everyone we met along the way who made it that way. Every single one has left a mark, and we will remember you guys forever. At least until this blog expires anyway..

So for one last time; THANK YOU.
We miss you. And we hope we'll meet again someday.

And if you're ever in Norway...

tirsdag, april 14, 2009

Fiji!


Jada, jada, vi vet vi suger paa dette blogg greiene. Skal aldri lage blogg igjen. Lover. Men internett blir fort nedprioritert naar du er paa tur, og spesielt naar det blir dyrt i tillegg. Men naa var det vel paa tide. For oyeblikket sitter vi og droyer tiden paa hotellet vaart paa Fiji mens vi venter paa aa dra til flyplassen for aa ta flyet til LA. Gaar om ca 7 timer saa vi fant ut at vi hadde litt tid til internett..

Sist vi lagde innlegg var vel i Byron Bay, men vi dropper aa skrive noe saerlig om resten av Australia (for langt tilbake i tid..). Etter Byron dro vi hvertfall til Surfers Paradise i noen dager, og saa hadde vi to netter i Brisbane for vi tok flyet hit. Vi hadde mange og store planer om aa dra i dyreparker ol de siste dagene, men vaeret var veldig daarlig paa slutten, saa vi holdt oss heller i byen og inne paa diverse kjopesentre. Saa paa den fronten har vi ikke mye aa skryte av, men vi saa faktisk kenguru paa bussturen fra Sydney til Cresent head.

Fiji har vaert bra, men dessverre har ikke vaeret vaert helt paa topp. Det er varmt her for det, og regner sjelden mer enn 20 min om gangen, men det er liksom ikke saa mye aa gjore her nede naar det regner, dette landet er lagd for sol og bading. Men vi har absolutt hatt det fint for det:) Etter en natt paa hovedoya dro vi ut til oyene og hoppet rundt der i syv dager. De forste to nettene bodde vi et sted som het Coral Viwe Resort, som ligger paa en oy som heter Tavewa. De fleste oyene er saa smaa at det bare ligger en eller to resorter der, saa naar man forklarer hvor man skal sier man gjerne navnet paa hotellet istedenfor oya. Saa med andre ord spiser man alle maaltider paa resorten, da det ikke finnes noe annet alternativ, med mindre du gaar og finner deg en kokosnott eller fisker mat paa egenhaand. All mat og opphold hadde vi betalt paa forhaand, saa det var liksom ikke noe vi tenkte saa mye paa. Det ble ganske ensformig i matveien da, selv om de forsaavidt serverte forskjellige ting hver dag, saa gikk det mye i ananas, ris og polse eller fisk. Og alt var lagd med samme olje ting og stekt paa samme maate, saa det smakte egentlig helt likt alt sammen. Kine var ganske fornoyd men, overraskende nok, var ikke Sarah like glad. Men som sagt, man hadde ikke saa mange andre valg. Frokost var kl SYV paa morgenen (ja, sykt), og da spilte de paa bongo-trommer for aa fortelle at det var mat. Saa var det lunsj i tolv-ett tiden, og middag rundt syv paa kvelden. Saann var det paa omtrent alle oyene, saa vi ble ganske vant til aa staa opp tidlig og legge oss senest kl 9. Andre dagen paa den forste oya dro vi paa grotte tur til en ode oy et stykke unna der vi bodde, det var ganske spennende. Det var skikkelig grotte ogsaa, man maatte svomme under vann for aa komme seg inn, og det var ikke lys eller noe saa man saa bare rundt seg naar folk tok bilder og blitzen lyste opp veggene. Om aa gjore aa tenke paa alle skumle filmer man har sett som handler om grotter.. Vi var glad vi var mange der inne, for aa si det saann.


Etter den forste oya dro vi til et sted som het Manta Ray Resort (paa oya Nanuya Balavu), og her bodde vi midt inne i jungelen i en bungalow som ikke hadde plass til stort mer enn senga og en av oss samtidig. Men det var veldig fint der ellers, og for en gangs skyld kunne man velge hva man ville spise! (Sarah var overlykkelig).


Etter Manta Ray gikk turen til Wayalailai Eco Haven Resort, paa oya Wayalailai. Her regnet det veldig mye, men det var en del storre enn de andre resortene vi hadde vaert paat tidligere, og det var her vi fikk smake Kava forste gang. For de som ikke vet hva det er, saa er det altsaa en lokal drikk som er lagd av rottene paa en plante, blandet med vann. Det smaker solepytt-vann, ser ut som solepytt-vann og har ikke stort mer effekt enn solepytt-vann har. Du blir litt nummen i munnen etter aa ha drukket det, men for alt vi vet blir man det av aa drikke solevann ogsaa, saa vi saa ikke helt poenget. Men det er tradisjon her nede, og vi maatte klappe for og etter at vi hadde drukket det og si noen ord paa Fiji(-isk?-ansk? vet ikke. Fiji spraak hvertfall..) Her hadde Kine forresten ogsaa bursdag, men det ble ikke mye til feiring da begge to var ganske daarlige den dagen. Vi fant vel ut at vi har feiret nok for flere aar tidligere paa denne turen..

Siste oya vi var paa het Bounty island, og derfra dro vi paa seiltur paa en stor seilbaat rundt til forskjellige steder for aa snorkle og hilse paa en liten landsby. Vi dro forst til den oya der de spilte inn castaway (Tom Hanks, ode oy), gikk paa en liten oppdagelsestur og snorklet litt rundt oya. Etter det dro vi som sagt for aa besoke en landsby, men da var det saa varmt at det husker vi ikke stort av. Men vi fikk kjopt med noen fine gaver derfra som damene paa stranda hadde lagd:) Seilturen avsluttet oyhoppingen vaar, og siden det har vi vaert her paa hovedoya og ikke gjort stort.

Saa naa baerer altsaa turen til LA, og etter det er Hawaii neste. Det gleder vi oss til, for naa merker vi at vi savner Norge og vil hjem snart, saa litt change of scenery passer bra!