Livstegn!

Endelig har vi funnet en pc som ikke ble skrudd sammen i steinalderen! Tar et aar aa laste opp bilder da, men det gaar med litt tolmodighet. Naa er vi ferdig med dykkekurset, og idag er forste dagen uten dykk, saa vi er begge litt triste, savner det veldig. Vi har vaert her paa Ko Tao i fem dager naa, og tror vi blir her en stund til. Vi bor for oyeblikket paa verdens fineste hotell, heter Ko Tao Resort og er way out of our league egentlig, men det fulgte med dykkekurset. Det er badebasseng og masasje studio og dykkeskole og bar og restaurant og alt man kan trenge her, saa det er strengt tatt ikke novendig aa forlate hotellet.

Basseng omraadet paa restorten. Helt ok.

Dykkekurset var som sagt herlig, og vi var bare fire stk som tok det. De to andre var ogsaa fra Norge og akkurat like gamle som oss saa kunne ikke blitt saa mye bedre egentlig. De dro idag da, saa naa er vi all alone og faar finne oss noen nye venner. Vi dykket hvertfall fire ganger, to dykk per dag paa ca 40 min hver gang. Var ikke lenger ned enn 17 meter paa det dypeste, men det er jo mest liv i toppen uansett. Tok litt bilder, og endte opp med aa kjope en film de hadde lagd av de to siste dykkene vaare, saa det blir filmkveld med oss i hovedrollene naar vi kommer hjem!

Dykkebilder faar vi fikse senere, naa har vi sittet her i to og en halv time. Men det kommer! Dette er forresten oss, Sarah til venstre og Kine til hoyre.

For vi kom hit var vi et par steder i Phuket, og det var faktisk kjempe fint til tross for alle turistene. Aa komme seg hit var et evig slit, og vi er veldig stolte over aa ha overlevd. Forst tok vi en buss til bangkok som tok tolv timer og var framme der kl 6 paa morgenen. Bussen var veldig fin, og setene var digre og kunne lenes helt bakover, men veiene her er ikke akkurat det du kaller flate. Det var vel omtrent som aa sitte tolv timer paa toppen av en torketrommel, ikke veldig lett aa sove med andre ord. Vel framme i Bangkok fant vi oss en starbucks og ventet paa at kjopesenterene skulle aapne, for vi skulle ikke ta toget videre for klokken 7 paa kvelden igjen, saa vi hadde noen timer aa drepe. Det var ikke veldig vanskelig med kjopesentere paa storrelse med flyplasser, og tilogmed akvarium i kjelleren paa det ene. Alt i alt en god dag. Gledet oss veldig til aa sove de 8 timene toget tok, i og med at vi ikke hadde sovet stort natten for, men det viste seg vanskelig der ogsaa. Greit nok, vi forventet ikke himmelseng, men vi forventet ikke et tog fra for krigen med senger som saa vidt var spikret fast i veggen heller. Vanskelig aa beskrive helt hvordan det saa ut, men vi fant ut at aa sammenligne det med saann som de sov i kjelleren paa Titanic (der hvor alle de fattige bodde) funker ganske bra. Vi sov lite der ogsaa med andre ord, og resten av turen ut til oya (buss kl 5 om morgen, 2 timer baat kl 7) husker ingen av oss noe saerlig av.

Toget vi tok. Dette er nedover

vogna vi satt paa, vanskelig aa

se her men det var skikkelig

forste verdenskrig opplegg.

Haier! Og sjohester, dette var i akvariumet under kjopesenterey.

Ko Tao er herlig, og vi regner som sagt med aa bli her en stund til for vi setter kursen mot Bangkok igjen for aa komme oss til Sidney.

Dette er Henriette, hun ene norske vi ble kjent med:) Og paa husken ved siden av Sarah sitter kjaeresten hennes Jostein, vi faar finne et bedre bilde, men dette er ryggen hans hvertfall!

Livet er helt ok :)